I grålysningen 9. februar 2023, ble 222 av de politiske fangene i Nicaragua kjørt til flyplasssen i Managua og fløyet til Washington DC i et fly chartret av USA. Løslatelsen kom uventet på de fleste, også fangenes nærmeste familie. Før forvisningen ble de fradømt sitt statsborgerskap og borgerrettigheter basert på en ny lov vedtatt i Nicaraguas nasjonalforsamling samme morgen.
Det er en stor lettelse at disse medtatte politiske fangene har blitt frigitt. De har blitt holdt som gisler av Daniel Ortega og Rosario Murillos regime til skrekk og advarsel mot nye protester og kritikk. Men Nicaragua er fortsatt en autoritær politistat uten rettssikkerhet, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene.
Siden nicaraguanske myndigheter og sikkerhetsstyrker slo brutalt ned på de folkelige protestene i april 2018 hvor 355 mennesker – for en stor del studenter – mistet livet og over 2000 ble såret, har den politiske situasjonen i Nicaragua vært preget av tiltakende autoritær maktmisbruk. Forut for presidentvalget i 2021, da Daniel Ortega ble gjenvalgt for tredje gang som kandidat for FSLN, tiltok overvåkingen og fengslingen av oppsisjonelle, blant dem Ortegas motkandidater i valget.
For to dager siden befant 228 politiske fanger seg i landets fengsler og i husarrest, uten dom eller dømt til lange fengselsstraffer for fiktive forbrytelser av politiserte domstoler. Mange av de politiske fangene hadde vært fengslet i over 4 år på små celler under inhumane forhold, uten tilgang på dagslys, dårlig mat og med mangelfult legetilsyn. Besøk av familier har vært svært begrenset. Human Rights Watch beskriver behandlingen som «hvit tortur».
Norge har en viktig tradisjon som samarbeidspartner for Nicaragua i perioden 1987-2011. Nicaragua var Norges første samarbeidsland i Latin Amerika. Utgangspunktet var den sandinistiske revolusjonen i 1979. Dengang var den samme Daniel Ortega en av lederne for en politikk som norsk bistand kunne identifisere seg med. Samtidig som Nicaragua beveget seg i autoritær retning etter at Ortega kom tilbake til makten i 2007, avviklet Norge sin bistand til landet og la ned ambassaden i 2011.
Dette mener vi Norge bør gjøre:
- bifalle løslatelsen av de 222 politiske fangerne og samtidig uttrykke at dette ansees som første ledd i en prosess for å gjenetablere menneskeretigheter, demokrati og en uavhengig rettsstat i Nicaragua;
- kreve at borgerrettighetene til de løslatte fangene blir gjenoppettet;
- via FNs Menneskerettighetsråd, henstille til at FNs Spesialrapportør for dommeres og advokaters uavhengighet får besøke Nicaragua og vurdere landets rettsapparat.
Solidarisk hilsen,
Styret i Nicaraguagruppa,
Latin-Amerikagruppene i Norge ( LAG-Norge)
Oslo, 10. februar 2023